Maria Montessori (1870 - 1952), Italias første kvinnelige lege, utformet den pedagogiske metode som har fått hennes navn. Hun studerte barn i fri virksomhet og skapte på grunnlag av sine observasjoner et miljø og et undervisningsmateriell som hjelper barna til å skaffe seg kunnskap og utvikle ferdigheter.
Grunntanken i montessoripedagogikken er at hvert barn skal få utvikle seg i sitt eget tempo og vokse etter egne anlegg. Montessori legger vekt på barnets iboende ressurser og dets evne til å utvikle seg i et vel tilrettelagt miljø der barnets frihet og ansvar henger tett sammen. Begrensninger i barnets frihet til å velge handling og aktivitet er med på å skape et miljø preget av respekt, harmoni og samarbeid og er i tråd med barnets alder og modenhet.
Barnet har et medfødt psykisk apparat som vil følge et gitt mønster og som blir synlig gjennom barnets egen utviklingsprosess.
Barnet har egen kraft og motivasjon til å skape selv, mestre problemer og til å lære.
Videre er barnet gitt visse indre hjelpemidler til å nå målet.
Montessori identifiserer to slike hjelpemidler
SENSITIVE PERIODER OG ABSORBERENDE SINN
Under sin utvikling er barnet innstilt på varierende aktiviteter i forskjellige perioder. Så er det noen perioder hvor barnet er spesielt parat til å utvikle sine sanser, språk og motoriske evner, formsans, osv. Barn repeterer en handling flere ganger for til slutt å mestre oppgaven. Hvis barnet i disse periodene blir hindret, eller ikke får den nødvendige stimulering, vil lysten til å lære nettopp disse emnene etter en tid forsvinne. Senere må det eventuelt læres ved ytre direktiver. Barnet er videre utrustet med absorberende sinn som hjelper det til å oppta kunnskap som en svamp absorberer vann.
Videre følger de sensitive perioder et gitt mønster som er likt hos alle barn. Barn i ulike modenhetsstadier er spesielt mottagelig for ulik typer kunnskap. Derfor er det verdifullt å ta vare på disse sensitive periodene. Innlæring som knyttes til barnets eget utviklingsnivå går lettest. Barnets spontane lyst til å arbeide ivaretas best, likeså konsentrasjonen og drivkraften for å søke kunnskap. Frihet til å velge aktivitet og mulighet til å arbeide uforstyrret i eget tempo er således blant de viktigste forutsetningene for montessoripedagogikk. Montessoripedagogikk går ut på å ivareta barnets iboende egenskaper og stimulere alle områder, slik at hele personligheten ivaretas. Erfaring tilsier at metoden bidrar til harmoni, konsentrasjon og selvdisiplin.
MONTESSORIPEDAGOGIKKENS METODER
Montessoripedagogikkens metode inkluderer bl.a. sanseaktiviteter, aktiviteter fra praktisk liv, matematikk, språk, kultur og orienteringsfag, samt kunst og formingsaktiviteter.
Innlæringsmetoden gjør barnet i stand til å:
• Lære gjennom egen erfaring
• Vokse i tillit til seg selv og andre
• Lære å leve med andre, å dele og samarbeide
• Utvikle evne til selvstendighet og til å ta initiativ
• Oppleve mangfoldet i materialet som relaterer til forholdene i barnets verden
• Lære å mestre nye oppgaver i alle områder
• Være kreativ i tanke og gjerning
• Utvikle kjennskap til egen kultur
UNDERVISNINGSMATERIELLET
For å møte barnas behov, er det utviklet undervisningsmateriell for forskjellige interesseområder og modenhetsstadier. Undervisningsmateriellet er nøye utprøvd og utvikler barnets begrepsoppfattelse. Materiellet er ikke det viktigste i pedagogikken, men det er en god hjelp på veien. I et montessorirom finnes det utstyr både for praktisk liv, intellektuelle og sansetrenede øvelser; alt fra skokrem og pussesaker til en rik materiellsamling som trener opp den logiske og matematiske tankeevnen, materiell som øver opp skriveferdighetene, språk- og ordforråd og grammatikk, men også ting som lærer barna å trene opp syn, hørsel, lukt, smak, og taktil følsomhet.
Montessoris innlæringside vil si at du går fra det konkrete til det abstrakte og fra det globale til det spesifikt, og fra det enkle til det mer kompliserte. Matematikkmaterialet f eks. viser konkret hvordan og hvorfor vi måler og regner på en bestemt måte. Når et barn har forstått matematikkens oppbygning, vil det forlate de konkrete hjelpemidlene og løse abstrakte problemer uten hjelpemidler. Materialet skal være et konkret uttrykk for en ide og blir gradvis abstrakt. Materiellene fyller flere funksjoner. Samtidig som man f. eks. lærer matematiske størrelser, øver man også opp forståelsen av ulikheter mellom dem og ferdigheten til å tenke og handle.
• Presentasjon av materiell gjøres av eller etter samråd med pedagogene. Pedagogene tar i utgangspunktet barnets interesser og ferdighetsnivå for å velge hvilket materiell barnet blir presentert.
• Materiellet følger en bestemt rekkefølge og hvert enkelt barn følger rekkefølgen etter eget tempo. Dvs. at ikke alle barn blir presentert alt materiell eller mester alt før de slutter i barnehagen. Fokuset er på utvikling av konsentrasjonsevnen og selvstendighet i seg selv og med eget arbeid.
• For at personalet skal ha en oversikt av hvilket undervisningsmateriell barnet har blitt presentert eller mestret, brukes et dokumentasjonsverktøy. Progresjon i alle fagområder dokumenteres ved at hver gang et barn får et nytt materiell presentert, blir det nedskrevet.
• Materiell skal være mest mulig selvkontrollerende. Barna får oppleve tilfredsstillelse av selv å se at de har mestret en oppgave.
• Alt materiell finnes bare i et eksemplar. Barna har ansvar for at ting ikke skades eller blir borte. Bruk- og kastmentaliteten er bannlyst i en montessorigruppe.
• Barna får lære seg å ta hensyn til hverandre. Er det de gjerne vil arbeide med opptatt, må de vente på tur eller bli enige om å samarbeide.
• Alt materiell har sin faste plass i rommet, og den som har brukt det, har ansvar for at det kommer tilbake på rett plass.
For mer informasjon om Montessoripedagogikken, les på følgende lenker: